hits

Den eksplosive og ofte glemte kraften i relativ attraktivitet

Vi makroøkonomer er gode til å følge og tolke makrovariable for norsk og internasjonal økonomi. Slike kan være arbeidsledighet, oljepris, produksjon og generell prisvekst. Lærebøkene er stappfulle av både empiriske og mer teoretiske sammenhenger mellom disse som gjør oss i stand til å tolke og spå om fremtiden, med varierende hell vil sikkert mange si. For det er ikke alltid utfallene blir slik som ventet.

Myte #1: Et drastisk fall i oljeprisen gir fullstendig kollaps i norsk økonomi

En vedtatt sannhet pre 2014 var den ventede kollapsen i norsk økonomi dersom oljeprisen skulle rase. Aggregerte modeller kunne vise oss hvordan vedvarende lav oljepris ville føre til en ny likevekt med høyere ledighet og økonomisk krakk, i hvert fall frem til omstillingen om senn hadde skutt fart.

Myte #2: Økonomisk vekst og høy befolkningsvekst i opprinnelsesland gir høy arbeidsinnvandring

Andre mye brukte modeller angir ventet befolkningsvekst som et resultat av forventet fruktbarhet, dødelighet og nettoinnvandring til landet og hvor innvandringen også avhenger av økonomisk vekst og behovet for arbeidskraft fremover i tillegg til befolkningsveksten i typiske opprinnelsesland. Dersom norsk økonomi tar seg opp og befolkningsveksten i eksempelvis Øst-Europa er høy vil disse modellene, brukt av SSB for å fremskrive ventet befolkningsvekst, også spå økt arbeidsinnvandring til Norge. Figuren under viser at diffen mellom fasit og prognosen fra 2014 for befolkningsmengden i januar 2017 var på drøye 21.000 personer mellom 20-66 år for hele landet.  

 

Figur: Befolkningsprognoser de siste årene og fasit. Befolkning i arbeidsfør alder 20-66 år

Kilder: SSB 2014 og SSB 2017.

 

Myte #3: Fallende ledighet, vekst i disponibel inntekt og lave renter tilsier boligprisvekst

For boligmarkedet vil modellene angi at kombinasjonen av vekst i befolkningens inntekt, lav ledighet, lave renter og gode framtidsutsikter tilsier vekst i boligprisene. Nå tror jeg fortsatt at dette fortsatt vil holde over litt tid, men som den siste tiden har påminnet oss, kan kortsiktige svingninger i stor grad være løsrevet fra slike «økonomiske lover».

Og klarer vi med disse modellene, som er blant nåtidens ypperste, å fange opp den eksplosive kraften i relativ attraktivitet? Da oljepriskrakket var et faktum holdt alle pusten. Men etter hvert som tiden gikk ble det mer og mer tydelig at det store nedslagsfeltet hadde en betydelig lokal karakter. Krakk i Rogaland, deler av Agder og noen andre steder utviklet seg parallelt med raskt tilbakevendende vekst på Østlandet, spesielt i bygg og anlegg og boligrelaterte investeringer men også andre næringer og en betydelig børsfest. Nå skal modellene få rett i at vi har vært vitne til en nasjonal nedgangskonjunktur de siste par årene, men vi har vært milevis unna fullstendig kollaps. Smart kapital vil alltid lete etter avkastning, og siden dagens teknologi muliggjør lynrask forflytning av store mengder kapital mellom regioner, bransjer og aktiva vil krasj ett sted muliggjøre oppblomstring et annet.

Befolkningsveksten i Norge er et annet område hvor utviklingen ikke går helt som forventet. Norge var en rolig havn med et jevnt tilsig av nye arbeidsplasser mens den økonomiske krisen herjet majoriteten av europeiske land i årene som etterfulgte finanskrisen. Tidligere i høst kunngjorde OECD at organisasjonen for første gang på et tiår målte økonomisk vekst i samtlige OECD-land. De store økonomiene vokser nå samtidig og alle 45 land organisasjonen følger ligger an til vekst i år, etter en lang periode med aggressiv pengepolitikk, nasjonal omstilling og høye offentlige utgifter. På tross av bedre tider også i Norge ser derfor både svensker, polakker og andre ut til å vende hjem/ikke komme til fordel for bedrede arbeidsmarked ute og et hjemland i vekst.

Derfor er det så viktig når man spår om fremtiden å ta høyde for at alt er relativt! Relativt mer attraktive valgmuligheter kan også skape uønskede eller uforutsette eksternaliteter. Attraktive, trygge og høyt lønnede norske arbeidsplasser kan gi et beskjedent omfang av gründere og i neste rekke lavt entreprenørskap. Og Norge som en liten åpen økonomi er ekstra følsom for utviklingen i det store utland: Økte lønninger og vekst i Kina gir dyrere matvarer og klær og generelt høyere prisvekst her hjemme. Relativt lave skatter på omsetning og eierskap i andre land gir lave utenlandske investeringer til Norge og lavt norsk bedriftseierskap. Og, oi, der begynte OPEC å klare å samkjøre seg nok til å bremse oljetilbudet igjen, da stiger utsiktene i norsk oljenæring. Investorer kan velge mellom NOK, SEK, USD eller Euro. Gull eller fisk. Obligasjoner eller fond. Utleiebolig eller aksjer.

Så får vi håpe at modellene etter hvert blir bedre til å holde tritt med virkeligheten. Helt sikkert er det at tiden det gikk greit å basere modeller på antakelsen om en lukket økonomi er over. Og at de populære «en-lignings»-modellene må erstattes til stor fordel for mer realistiske «system-modeller», fleksible nok til å fange opp viktige indirekte sammenhenger. Disse dager bruker jeg ledig tid til å oppdatere kunnskapen hos en av de aller beste på feltet (Ragnar Nymoen ved Økonomisk Institutt, UiO) innen system-modellering og estimering. Her ligger nok mye av nøkkelen for morgendagens makromodeller.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

marimamre

marimamre

32, Oslo

Seniorøkonom og boliganalytiker i NyAnalyse. Følger den løpende utviklingen i boligmarkedet og pusler med utredninger, prognoser og analyser innen makro, boligmarked og samfunnsøkonomi Denne bloggen står for undertegnedes regning og representerer ikke alltid NyAnalyses offisielle syn. Informasjon om mulige tjenester og analyser som vi holder på med vil sporadisk forekomme.

Kategorier

Arkiv